Hva er Hip Hop? En kort og forenklet introduksjon i dansens perspektiv
…en subkultur, en livsstil, en kunstform som rommer flere elementer av musikk, dans, streetart, klær, språkbruk/slang etc. etc. Og som har sitt opphav fra afrikansk-, karibisk- og latinamerikansk kultur.
Vi kan nevne bl.a DJing, MCing/Emceeing (Master of Ceremony/Microphone Controller), b-boying/b-girling (b’en refererer til break, beat eller Bronx. Dansen som også er kjent som breakdance), writing/painting (graffiti) og beatboxing…
Man kan prøve å definere Hip Hop fra mange forskellige vinkler, men det er uansett en vanskelig oppgave, fordi begrepet rommer så mye!
Hip Hop er et begrep, som først kom ETTER at kulturens mange elementer hadde oppstått. Afrika Bambaataa (“The Godfather of Hip Hop Culture”, wikipedia) kan i denne forbindelsen nevnes som en av de første, hvis ikke den første, til å bruke begrepet som en overordnet betegnelse for kulturen.
Mange personer, begivenheter, kulturer og sjangre er forgangere for Hip Hop, men for de fleste vil én person alltid være en av de viktigste referansene, Mr. James Brown og all hans fete funk. Hip Hop i dag ville ikke vært det samme uten han, både når det gjelder musikken og dansen.
Hvor og når Hip Hop ble født er sikkert forskjellig alt etter hvem du spør, men i august 1973 på 1520 Sedgwick Avenue, Bronx i New York City skjedde noe historisk:
DJ Kool Herc (The Father of Hip Hop Culture), som var immigrant fra Jamaica, holdt sin første av de mange senere berømte festene/jamene. Han var den første som mixet break beats sammen (den funky trommesolo-delen av allerede eksisterende plater). Det var disse festene og musikken der som inspirerte folk til å danse, og til å danse moves, som var starten på det som vi kjenner som b-boying/b-girling i dag. Det skal selvfølgelig nevnes at denne dansen har røtter lengre tilbake enn 1973! (For eksempel afrikansk dans, tapdance, lindi-hop og salsa som eksempler.)
Hip Hop Dance hadde sin startfase på nattklubbene i New York på midten av 80-tallet.
B-boying/b-girling og funk-styling fantes allerede og var main stream kjent pga. mediaeksponeringen (f.eks. filmene ”Beatstreet” og ”Breakin”).
Det var på klubbene hvor de spilte hiphop- musikk, at party-moves’ne (social party dances) ble danset, og disse trinnene er en grunnleggende base for den dansen vi i dag kjenner som Hip Hop Dance. Hip Hop Dance oppstod altså som et spontant mixup av alle de forskellige dansene, danset til hiphop-musik, danset med frihet og følelser. MOPTOP Crew skal nevnes i forbindelse med dette
B-BOYING/B-GIRLING (BREAKDANCE)
Vi tilbyr kurs i breaking for barn og voksne! På breakekurs med kan du forvente å lære rytme og musikalitet, koordiansjon i form av ulike grunntrinn i breaking og aktrobatiske moves som babyfreeze, stå å hodet og hender, sixstep/fotarbeid på gulvet og andre kule moves. Vi har både nybegynnerkurs og kurs for litt øvede!
Les mer fakta om breaking:
B’et b-boying/b-girling refererer til break, beat eller bronx. Break fordi man danset til sangenes funky breaks men også fordi “break” er slang for villskap og å gå bananas ut av boksen. Beat sier seg selv mens Bronx refererer til hiphopens fødested, The Bronx i NYC. Det var her DJ Kool Herc (The Father of Hip Hop) startet festene sine og det var her breaking oppstod. Når DJ’en mixet de beste delene av sangene sammen oppstod spontane drops og spins til gulvet. Senere har det utviklet seg til mere kompliserete og sofistikerte bevegelser som legger grunnlag for stilen i dag. Utover hovedinspirasjonen musikk, er breaking bl.a. inspirert av martial arts, turning og selvfølgelig andre eldre dansestiler. Her er “Rocking” verdt å nevne.
“Breakdance” er et medieskapt uttrykk, som normalt brukes i kommersielle sammenhenger eller fordi man ikke kjenner til det riktige navnet.
Floorwork er en klasse for alle som vil lære seg å beherske kunsten av å kunne bevege seg fritt på gulvet. Floorwork, som navnet tilsier, er når man danser nede på gulvet, noe som alle stiler innad streetdans har elementer av. I klassen vil man bli drillet med diverse teknikker fra breaking, house, hiphop, capoiera osv. Man vil også bli tildelt enkelte oppgaver i form av impro . Det vil bli lagt vekt på at elevene skal selv lære å skape sin egen verden på gulvet å faktisk bruke matrialet vi lærer i klassen på egenhånd å skape utifra det. Dette er en klasse som man kan ta uansett hvilken stil man danser fra før av. Klassen holdes av Marvin og Marlene, begge to profilerte dansere i norge og skandinavia å mange år med erfaring bak seg.
På en danseklasse i hiphop kan du forvente å lære grunntrinn. Vi jobber med koordinasjon i kroppen ved å isolerere de ulike kroppsdelene. Du lærer noen moves som du kan øve på selv og videreutvikle, og som du kan danse når du skal på klubb eller fest.
Vi pleier å lære en koreografi/dans i løpet av klassen, men det er ikke slik at vi nødvendigvis kjører samme koreografi flere uker på rad.
Om du liker hiphop musikk, så er dette klassen for deg! Vi tilbyr kurs for både nybegynnere, litt øvede og øvede dansere.
Hiphop er en fusjonsdans og blandet inn elementer fra popping, locking og break også, så du kan både se waves, isolasjoner og gulvarbeide i hiphop, men kjennetegnet er den bouncy kroppen med bøy og strekk i knærne.
Les mer fakta om dansen:
Hip Hop er en subkultur, men her snakker vi om dansestilen hiphop. Navnet kom pga. musikken. Det var hiphopmusikk man danset til. Så uansett om breaking er den originale hiphopdans, brukes ordet i dag om den blandingen som oppstod på nattklubbene og på gata i New York City på 80-tallet. Denne spontane blandingen bestod i grove trekk av popping, locking, breaking og “social party dances”. Disse “social party dances” betraktes som hiphopdansens vokabulær og grunntrin. Her kan vi bl.a. nevne The Alf, Roger Rabbit, The Wop og Running Man. I dag blandes stadig flere elementer inn, og som musikken, er dansen en fusjon og samplet sammensetning.
Danses til housemusikk og er en dans med mye fotarbeid som gir deg god rytme og koordinasjon. Ikke minst er det en dans som gjør at pulsen går opp og du får en skikkelig svetteøkt i tillegg!
På en houseklasse kan du forvente å lære grunntrinn i housedans, etterhvert kombinere de selv i form av freestyle og lære koreografier.
Mer fakta om dansen:
House er i likhet med Hiphop en fusjonsstil i kategorien club-/street dance. Den oppstod i Chicago og New York i USA.
Grunnlaget i house er en blanding av eldre danseformer som bl.a. Lindy Hop, afrikansk, latin, brasiliansk, step og jazz, men street- og clubdanser har alltid vært frie og innovative og derfor er listen enda lengre. Kort sagt kan house dance beskrives som flytende med hurtig fotarbeid.
Uttrykket “house dance” oppstod naturlig pga. musikken man danset til, og som i andre tilfeller kom navnet etter selve dansen og blev gitt av andre. “House dance” som navn er et japansk påfunn og blev også opprindeligt kaldt “clubbing”. I begynnelsen av 80-tallet oppstod housemusikken i Chicago gjennom mixing og sampling av undergrunns-discomusikk, og med bl.a. trommemaskiner og synthesizere utviklet musikken seg videre. Selve navnet på musikksjangeren sies å ha oppstått da folk refererte til den type musikk som ble spilt på nattklubben “The Warehouse” i Chicago.
“Jacking” er ikke bare house-groovet i kroppen. Det er også en alenestående stil fra Chicago som kom før house dance.
Men selv om Chicago er fødestedet spiller New York City også en betydelig rolle, da det var her dansen virkelig tok form. New York-nattklubbene The Loft og Paradise Garage er i forbindelse med dette verdt å nevne både i forhold til musikken og dansen. Det var bl.a. her stilen Lofting ble danset, som også er en nattklubbstil som kom før house dance.
I utgangspunktet var hiphop og housekulturen ikke forbundet med hverandre, men to parallelle kulturer. En viktig grunn for sammensmeltingen som vi ser i dag, er at flere dansere fra begge kulturer danset begge stiler. Et konkret eksempel kan være at noen hiphop-dansere har gått på nattklubber hvor det ble spilt house musikk – og omvendt.
På en danseklasse i popping kan du forvente å lære kroppskonroll!! Vi isolerer ulike kroppsdeler, lærer å lage bølger/waves gjennomkroppen, lærer å poppe både armer, ben og bryst!
Vi danser til G-funk og P-funk som er en litt hardere funkmusikk med harde slag som passer til poppebevegelsen.
Dette er en dans som ser imponerende ut, som krever litt ekstra konsentrasjon, men wow så gøy det er når du først får det til! Vi har nybegynnerkurs i popping!
Les mer fakta om dansen:
Er en funkstyle som oppstod i California, nærmere bestemt i Fresno på 70-tallet . Boogaloo Sam utviklet popping- og boogalooteknikken og han gjorde den kjent sammen med gruppen Electric Boogaloos. Popping er teknikken hvor man strammer musklene hurtig imens boogaloo er en funky og flytende dans. Paraplybegrepet POPPING eller Electric Boogaloo består av ulike teknikker som popping, boogaloo (rolls, Twist-o-Flex, Cobra og Fresno), waving, ticking, animasjon og gliding.
“Electric boogie” er et uttrykk som er oppstått pga. gruppen Electric Boogaloos. Gruppen selv kalder dansen Electric Boogaloo.
Waacking / whacking oppstod i Los Angeles på 70-tallet i klubbmiljøet. Dansestilen ble danset opprinnelig til discomusikk og kjennetegnes blant annet av funky grooves som “Funky Four Corners” og “Rock Steady”, sirkulære og raske armbevegelser, “posing” og historiefortelling med ulike karakterer, også kalt punking! Noen ganger høy glam-faktor og drama – altså masse danseglede og humor!! Inspirasjonskilder til stilen er Hollywood filmstjerner, som Fred Astaire, Cyd Charisse, Gene Kelly, Greta Garbo, Marilyn Monroe og The Nicholas Brothers for å nevne noen. Også tegneseriefigurer som Batman, Wonderwoman og Snurre Sprett, samt Bruce Lee-filmer.
Feelingen, grooven og noen bevegelser kan ses i det kjente Soul Train-programmet fra 70-tallet. Stilen kan også ses på som en fusjonsdans, som inneholder trinn fra jazzdans, the hustle og salsa. Men først og fremst er waacking en sosial dans der man danser med hverandre! De første pionerene var en gruppe kalt The Original Punks, med kobling til betegnelsen punking som det først het, og som opptrådde blant annet med Diana Ross. Det sies å være Tinker Toy i denne gruppa som tilførte “the whack”. Som gjenlevende pionerer bør Tyrone Proctor, Shabba Doo, Ana “Lollipop” Sanchez og Archie Burnett nevnes.
Waacking kan forveksles med dansestilen vogue, men dette er to forskjellige dansestiler med ulik bakgrunn, historie og kultur. Les mer under om vogue:)
VOGUING
Vogue er en (hovedsaklig) feminin dansestil som består av mye armbevegelser, elegant gange, poseringer (tenk Vogue magazine), spins og dips (avslutninger i posisjon på gulvet). Noe av dette høres kanskje ut som waacking? I motsetning til waacking så danses vogue til house musikk eller vogue beats, armene er oftest mer rette og kantete, og man kan tenke at vogue er mer som en fotoshoot der bevegelsene stopper, mens waacking går som en film der man er mer “in motion”. I denne stilen er det mye overdreven attitude og man kan gå inn og leke med forskjellige karakterer. Vogue startet med underground balls (konkurranser) i New York City der menn kledde seg ut som kvinner og gikk “catwalk” for å vise frem seg selv og deres overdådige kostymer. Dette ble mixet med “posing” som var konkurranser der det var om å gjøre å posere som modellene i Vogue magazine. Disse to ble blandet og har utviklet seg til å bli mer og dansete, og til slutt dansestilen vogue/voguing.
Vi har 3 hovedstiler av vogue: old way, new way og vogue femme. Old way er basert på rette linjer, spins og dips (når man ender i en elegant posisjon på gulvet). New way har samme elementer, men man legger til raskere og mer avanserte armer med illusjonseffekter og overdreven fleksibilitet. Vogue femme er mer overdrevet i uttrykket og man opptrer ekstremt feminin (derav femme). Se for deg å kaste på håret, vri ekstra mye på hofter, vise frem sine feminine sider. Stilen kan ofte fremstå mer dramatisk der man kaster seg ned på gulvet og armene er ikke like rett og systematisk plassert som i old og new way.
STREET DANCE
Streetdance er samlebegrepet/paraplybegrepet for alle dansestiler du finner på timeplanen vår. Det finnes mange flere dansestiler innen streetdanceparaplyen; det er f.eks. stepdans, salsa, krump, hustle, swing etc.”Street” refererer ikke bare bokstavelig til at det er gatedans, men også til de tilhørende kulturer og at det er folkets dans. F.eks. har at flere streetdance-stiler opprinnelse fra nattklubbene. Streetdance kan også beskrives som “vernacular dances”.
